Rwenzorifjellene i Uganda

Mt.Margherita (5109m) er Afrikas 3. høyeste fjell. Naturen er svært uberørt, og du må forsere to isbreer for å komme til topps. Du finner ikke maken til fjelltur noe annet sted i hele Afrika!

Reis nå før breene smelter. Stien inn i fjellet starter ca. 50 min kjøring fra Mitandi.

Rundturen beskrevet nedenfor - selv uten toppbestigninger - er en fantastisk opplevelse. Hver dag byr på nye opplevelser - både når det gjelder planteliv og omgivelser.

- Film og bilder fra Rwenzorifjellene
- WWF om klimaendringer i Rwenzori

Dag 1: Mitandi - Ibanda, Nyenkalengija - Nyabitaba Hut (2650m)

10km, 4-6t, 1000 m stigning. Etter registrering på parkkontoret og veiing av bagasje er det avmarsj. Stien snor seg gjennom frodige hager med bananer, kaffe, cassavarot, hirse, bønner og søtpoteter. Etter en stund nås grensen for nasjonalparken. Herfra bukter stien seg i takt med den vakre Mubuku elven. Flotte trær filtrerer sol-lyset gjennom sine grønne blader og vi finner veien over store trerøtter. Vakre, store sommerfugler stryker rett forbi og et utrolig mangfold av fargerike blomster titter frem. Det lukter utrolig friskt og godt. På ca 2100m høyde beveger vi oss inn i fjell-regnskogen med trær som sjelden blir mer enn 30 meter høye. Mellom trærne vokser en lav underskog med grønne busker.

Plutselig ser vi et "hull" i vegetasjonen - som om noen har kuttet seg vei i form av en oval runding. Guiden kan fortelle at skog-elefantene nettopp har passert. Krig og uro i fjellene i tidligere år har gjort elefantene meget sky, men i de senere år har man sett stadig flere spor etter dem. Vi får høre at bøfler også finnes i skog-sonen, men disse er det om mulig enda vanskeligere å finne spor etter. Det skal være lettere å øye på sjimpanser, blå-aper og colobus-aper. Det samme gjelder duiker (liten antilope) og skogsvin. Det finnes også leoparder i fjellene, og somme tider beveger de seg helt opp mot 4000 meter. "Shrews" og "voles" finnes på alle nivåer i fjellene, mens "hyrax" trives best i høyden. 

Etter et par timer blir skogen mer glissen, og stigningen begynner. Vi beveger oss oppover en bred åskam bevokst med langt gress og busker. På hver side kan vi se vakre skogkledde daler. Omsider kommer vi til Nyabitaba som ligger på åskammen under store trær. Rundt omkring vokser kjempebregner på 5 meter og villbananer. Her finnes også hvit begonia og hibiscus. Bra bålplassen utenfor hytta vår ser vi kvelds-sola gå ned over Portal Peaks. Det kiler i magen. Endelig ser vi fjell for første gang! Etter hvert som sola går ned blir det kjøligere ute og folk ruller ut liggeunderlag og soveposer ine i den enkle hytta. her finnes bare noen enkle "sove-plattformer" kledd med gressmatter. Snart er det helt mørkt, men ingen sover de to første timene. Vi ligger bare og lytter til regndråper som treffer bølgeblikktaket. Den første dagen har vært så full av nye inntrykk! Følelsen av å befinne seg i villmarken midt i Afrika er overveldende. Endelig har eventyret begynt!

Dag 2: Nyabitaba hut - John Matte hut (3414m)

7km, 6-7t, 700 m stigning. Vi krysser Bujuku og Mubuku elvene, og fortsetter oppover i tett bambusskog. Deretter kommer et steinete parti på stien før vi ankommer sonen for kjempelyng. Lyngen ser ut som trær og noen av dem blir opptil 10 meter høye! Noen få kjempe-lobelia dukker opp. John Matte Hut er bygget i solid tre og vi velger igjen å la teltene ligge uåpnet. Fra John Matte hut kan man i klarvær se Mt Margerita for første gang.

Dag 3: John Matte hut - Bujuku hut (3962m)

6km, 5-7 timer, 630 m stigning. Vi merker høyden for alvor. Drikk masse, gå sakte og pust dypt! Ta det med ro! Bambus-beltet avtar, vi krysser Bujuku-elven og beveger oss på smal sti i tett kjempelyng og mose. Kjempelyngen er nå dekket av "Old man's beard" - en grønnaktig moseart. Trerøttene dekkes av et tykt moselag. Evighetsblomster (helichrysum) dukker opp og når vi kommer til myren "lower Bogi bog" skal myrtuster og gjørme forseres. Deretter kommer vi til "upper Bigo bog" hvor vi for først gang får øye på snø. Hjertet gjør et stort hopp! Vi beveger oss i et eventyrlig tåkeaktig landskap som kan minne om "daudemyrene" i Ringenes herre. Her ser det ut som om Gollum kan dukke opp når som helst med en fersk, sprellede fisk mellom tennene. På spørsmålet om hvorvidt det finnes fisk her, gir imidlertid de innfødte oss klar beskjed: It is far too cold for fish! Når vi forteller dem at fisken i Norge lever under isen om vinteren rister de på hodet og smiler skeptisk tilbake. Vi ankommer Bujuku Hut. Når det regner blir det voldsom støy på bølgeblikkskuret. Kanskje like greit å legge seg i telt og få en god natts søvn før akklimatiseringsdagen?

Dag 4: Bujuku hut (3962m) - akklimatisering

Vi går opp til ca 4300 - 4500m for å bli akklimatisert til den tynne luften. I klarvær er dette en fantastisk tur med breer, fjell og utrolig grodig fjellnatur på alle kanter. De fleste vil likevel ha nok med å sette det ene benet foran det andre og konsentrere seg om å drikke vann og gå så sakte at det ikke gjør vondt i hodet. Tilbake på Bujuku Hut er det middag og kos. Vi håper at det ikke vil snø om natten - det er meget mulig på denne høyden. 

Dag 5: Bujuku hut - Elena hut (4430m)

4km, 6-7 timer, 560 meter stigning. Dette er 4 lange kilometer i saaakte tempo! Vi går bratt opp dalsiden på andre siden av Lake Bujuku. Fyll godt opp med vann før oppstigningen begynner for alvor. Lenger opp er det lite vann å hente. Ved Scott-Elliott-passet er utsikten formidabel og vi ser Elena Hut innhyllet av stein langt der oppe. Vegetasjonen tar brått slutt - bare stein og ur å se - rene Jotunheimen, jo! Her koser vi nordmenn oss - mens bærerne har mest lyst til å komme seg ned til grønne omgivelser ved Kitandara hut. Føler du deg i dårlig form nå, bør du vurdere å slå følge med dem. Elena hut er en naken plankehytte på ca 4x4 meter med grønt blikktak. 10 personer med bagasje får sosialt og trivelig på så liten plass! Kvelden før toppbestigningen er alltid spennende - man er oppglødd og urolig samtidig. Men husk - spar på energien! Den trenger man dagen etter. Ved Elena er det meget dårlig med vann. I januar 05 drakk vi for lite vann og kvaliteten på det vannet vi fikk servert var meget dårlig slik at mange fikk mageproblemer. Det lønner seg å betale ekstra for å få bært opp vann i jerrykanner. Kannene bør dere kjøpe inn selv i Kasese før avmarsj. Husk - brevann skal ikke drikkes!

Dag 6: Elena hut - Mt.Margherita (5109m) - Kitandara hut (4023m)

Det tar ca 5 timer fra Elena Hut til toppen av Mt.Margherita. Start tidlig på morgenen - gjerne kl 05:00. Etter lunsjtider er det større sjanse for tåke på toppen. morgenen. derfor lønner det seg å stå opp tidlig. Ellers er sjansene store for tåke på toppen.
Se film fra bestigningen av Mt.Margherita, Rwenzori, Uganda

Det tar ca 45min fra Elena Hut til foten av breen. Her er det på med stegjern. Husk å tilpasse disse kvelden før slik at følget ikke blir forsinket av dette. Med isøks i hånd tusler man av gårde i taulag opp til Stanley-platået. Deretter går det litt ned, før en laang bakke opp til "sadelen" mellom Mt Alexandra og Mt Margerita. Vi runder ”Congo-svingen” og er nå helt ved foten av selve toppen. Her tar vi av stegjernene og klyver opp ca 15 meter. Det er enkel klyving og gode tak, men det kan være vått. Vanlige sikringsregler for fjellklatring gjelder. Siste del er enkel - man kan spasere bort til toppen. Er vi heldige og har skyfritt vær kan vi skue ut over Kongos store regnskoger - og resten av verden forøvrig. En helt fantastisk følelse! Vi tar oss tid til fotografering og en energigivende matbit før vi vender nesa tilbake til Elena Hut. Vi fortsetter ned til Kitandara Hut (2-3t), hvor vi overnatter. Dette er en  meget lang dag. De fleste stuper inn i soveposene og sovner...

Dag 7: Kitandara hut - Guy Yeoman hut

5 km, 5-7timer, 250 meter nedstigning. Vi merker gårsdagen i bena under oppstigningen (ca 1-2 timer) til Freshfield-passet. Men det som er deilig nå, er at man kan koste på og gå så fort man vil - akklimatiseringen er unnagjort og formen er egentlig på topp selv om kroppen enda er sliten fra gårsdagen. I løpet av dagen kommer vi inn i rytmen og kan nyte turens kanskje vakreste vegetasjon og utsikt. Tykk, gyllen mose dekker fjellrabbene og bak det silkemyke teppet stikker spisse fjell opp. Små kolibri-lignende fugler suaer hit og dit. Vi passerer noen imponerende høye bergkløfter før vi kommer ned i myrlandskapet hvor vi nå gir blaffen og går på så søla spruter. Belønningen lar ikke vente på seg. Vi ankommer eventyrskogen med de vakreste kjempelobeliaer du kan tenke deg! De siste kilometerne før Guy Yeoman Hut er det lobeliaer over alt - du bare MÅ fotografere her. Selve hytta ligner på John Matte Hut - det er solid tre og harde sengebrisker. Men luksus over all luksus - her kan du bade i elva! Etterpå er det bare å rigge seg til med liggeunderlag og dunjakke og en varm kopp med noe godt i.

Dag 8: Guy Yeoman hut - Nyabitaba hut

6-8 timer, 800 m nedstigning. Turen går gjennom tett vegetasjon ned til Mubuku-dalen. Vi passerer Nyabitiba Hut hvor vi overnattet første dag og går helt ut av fjellet til kontoret hvor bilene venter oss. Dette er en lang dagsetappe med mye nedstigning! Fordelen er at kroppen er i god form etter høydetreningen - for første gang suser vi om kapp med bærerne. Det er deilig å komme frem til varm dusj, mat og drikke på hotel Margherita i Kasese. Deretter bærer der videre på safari i Queen Elizabeth National Park, Uganda.